Hjemom

På fredag var det akkurat en måned siden jeg  satte mine bein på Haakonsvern, og det feiret jeg med en tur hjem til Rogaland.

Det var så ufattelig godt å komme hjem. Få servert varme rundstykker til frokost, valse rundt i morgenkåpe, se tv med katten på fanget, og ikke minst klemmene fra alle de som  har plass innerst i hjertet. Kino og sladder med de beste jentene, middag hos mormor, besøk hos farmor, diskusjoner med småsøsken. Og ikke minst altfor sene kvelder med te, gråt og latter sammen med min utrolig sterke mor.

Innom min fantastiske leiligheter var jeg også. De få timene gjorde så ufattelig godt. Jeg har det bra på Haakonsvern, men jeg kan ei heller stikke under en stol at jeg hadde det godt i leiligheten min, veldig godt. Rolig, stort og med masser av plass til både meg, og tankene mine. Å kikke i klesskapet var akkurat som å gå på shopping. Hadde glemt hvor mye klær jeg egentlig har jeg. På lugaren kan jeg telle på en hånd hvor mange bukser jeg har, i leiligheten gidder jeg ikke å prøve å telle en gang. Jeg trodde egentlig ikke leilgheten ikke ville føles som hjemme lenger – men det gjør den, leiligheten er tross alt hjemmet mitt.

Å se jentene varmet, både utsiden og innsiden. Klemmene som jeg fikk gjorde godt, og å høre at de har det bra hjemme beroliger meg. Heldigvis har de begge kjekkaser som passer på dem. De fortjener de også virkelig. De er tross alt superjentene mine.

Selv om det er utrolig godt å være hjemme, så er det også vondt. Å være på øya er sårt. Far hører til på øya hos mor. På øya er soverommet jeg hørte han lage omelett fra hver helg. Pådekkingen som ble høyere og høyere før han dunket i taket og ga beskjed om frokost. Sofaen han satt i står ennå, og det samme gjør flaskene hans i skapet. Det er så ufattelig vondt at han kun står på kommoden i et bilde. Det er så mye jeg skulle ha delt med han. Men jeg må bare vende meg til det, ting er forandret nå…

Å være hjemom er godt, men på samme tid vondt. Tre dager var nok for denne gang. Jeg blir rastløst, funderer på hva som skjer på jobb, hva som skjules på jobb-mailen, og hva jeg går glipp av i leir. Jeg lever flere liv nå, et liv hjemme og et liv i Bergen. Det føles godt å få kombinert dem. For nå ser jeg frem til å komme hjem – hjem til Haakonsvern.

One thought on “Hjemom

  1. Du er så reflektert og flink til å skrive! Det er bra du har det bra, og at du har fått ut litt følelser og tanker, samtidig som du har fått tenkt nye. Lykke til videre! <3<3

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s