Tanker fra en fyringsvakt

Det drypper på teltduken. Utenfor er det bekmørkt. Stearinlyset sender skygger. Da jeg var liten var jeg redd for mørket. Det mørket kunne skjule skremte meg. Nå føles det nesten beroligende. Fra naboteltet kan jeg høre en medrekrutt hoste. Jeg kan høre hvem som hoster også. I telten mitt høres lav snorking. Lyder som vanligvis ville irritert meg, beroliger meg her ute i mørket.

Jeg har ni skjønne gutter sovende i teltet. Ni gutter som alle er ulike, og som jeg forholder meg ulikt til. Vi er kanskje på vei til å bli soldater, men vi prøver så godt vi også kan å være individer, medmennesker.

Å være en del av en tropp er spesielt. På troppen vår er vi 45 individer, sammen er vi et lag. Et lag som går gjennom tynt, og tykt sammen. For nå bare som trening, men en dag kan det bli reelt. HK’en som vi bærer er for øyeblikket ikke skarpt ladd, men en gang kan det faktisk bli det. Jeg må innrømme at det skremmer meg litt. En dag om flere år kan troppen møtes igjen, den gangen da muligens med ladd våpen, flagget på skuldren og med virkelige mennesker som blink.

Slik situasjonen ser ut i dag er sjansen minimal. Norge er et fritt, og «fredet» land. Som medlemsland av NATO har vi store deler av verden i ryggen. Land som vil sende styrker for å beskytte vårt flagg. Likevel så har vi forsvaret for en grunn.

I morgen får vi vite hvor vi skal tjenestegjøre de neste ti månedene. De fleste av oss vil få administrative stillinger. Stillinger som handler om å holde hjulene i forsvaret i gang. Noen få i kongens blå klær vil passe på kvotene i Nordsjøen, mens andre vil bli sendt med Nansen-Fregatten til Somalia for å passe på norske skip. Men det gjelder de færreste av oss.

Natten er mørk. Gutta snorker i teltet. Jeg nyter roen. Gutta jeg deler telt med er på vei til å bli menn. Menn jeg er stolt over. En dag kan vi bli nødt til å kjempe sammen. Sammen for flagget, kongen og fedrelandet. Men for nå er vi bare på øvelse. Jeg kan krype ned i soveposen igjen, og vite at vi ikke blir angrepet i natt. Norge er et trygt land, og det vil jeg krysse fingrene for at det vil det fortsette å være.

 

6 thoughts on “Tanker fra en fyringsvakt

  1. Åh, det høres fantastisk ut, slik en fyringsvakt skal være. Tok aldri med mobil ut i felt selv når vi ble borte flere døgn, men skrev alltid i en liten notatbok, helt bakerst, det var min «feltdagbok» når jeg fikk lyst til å skrive!🙂 Savner tiden min i forsvaret veldig, og det er godt å lese andre som er der, som jenter og like til gutter! Lykke til med de siste 9 mnd, de kommer til å gå fort, og du får minner for livet!
    Er det noe spesielt sted du ønsker å bli plassert til?🙂

    • Å sitte på fyringsvakt med min lille notatbok var helt herlig. Mye har skjedd siden sist, men bloggen har egentligt blitt nedprioritert. I går ble jeg flyttet til Haakonsvern i Bergen, og det neste året skal jeg bruke som journalist i sjøforsvarsstaben🙂

  2. SV: Jøss så spennende😀 Har sett etter innlegg ofte, og så nå du hadde kommet med at du er flyttet, og løper rundt med kamera og notatbok på innerlummen😉 Det høres spennende ut! Kos deg masse !!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s