Når mennesker forlater jorden

For en uke siden mistet en fantastisk dame livet sitt. Hun hadde gjennom flere år kjempet – kjempet mot kreften, og for livet. Likevel så tok kreften hennes aller siste åndedrag sist uke. Når et menneske forlater jorden setter de spor. Dype spor.

På fredag satt jeg i kirken. Det er et godt halvår siden sist nå. Men mange av følelsene fra sist gang kommer tilbake. Å se en nær venninne så sterk at tårene renner nedover kinnene, mens hun holder talen. Det er tøft. Tøft ikke bare for min egen del, men også fordi jeg vet hva hun skal gjennom det neste året. Det hun skal gjennom unner jeg ingen, absolutt ingen.

I februar stod jeg der selv. Jeg snakket om far min. Min far som lå i en kiste fremfor meg. En kiste dekket av nydelige blå blomster som matchet blusen min. Det var siste gangen jeg snakket til min far uten jord mellom oss, det.

Jeg vet hva som venter min venninne det neste året. Selvfølgelig – vi er ulike, og våre kjære hadde både ulike destinasjoner, og reiser i livet å vise til. Likevel så er en sorg en sorg. Som min sterke venninne så fint sa det ”tenk alt du vil gå glipp av mor; jul, påske og kanskje en gang også brylluper og barnebarn.”

Jeg tenker på mye av det samme. Om et lite halvår så runder jeg 20. Det blir helt fantastisk – men på samme måte også fælt. At far ikke skulle få oppleve 20-årsdagen min var ikke noe alternativ. Men sånn ble det nå. Jeg vet far hadde vært stolt. Stolt over 20-åringen sin.

4 thoughts on “Når mennesker forlater jorden

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s