Uken som gikk

Dagene her inne flyr, dere!

Uke fem er allerede over, og planen min om å skrive har måttet legges på is. Uken har vært preget av våpen, fysiske tester og ikke minst klargjøring til feltuken. Uke seks – neste uke reiser nemlig sjørekruttene til Evjemoen for feltøvelse.

Uke fem har likevel vært en god uke. På tirsdag skjøt vi for første gang med skrapt. Det hele gikk bra, og det var gøy å se hvor stor progresjonen var – og hvor lett det egentlig var å treffe blinken. Likevel så gjør det noe med meg. Vi har opplæring i våpen. Det samme våpenet som brukes av våre tapre menn og kvinner ute i den store verden. Vi brukte ammunisjon som er laget for å drepe.

Det gjør noe med meg. Ungdom som går inn i forsvaret i dag vet at sjansen for å bli sendt i krigen er liten. Likevel så er den der. Vi – troppen vår, kan i teorien bli sendt ut i krigen en dag. Med flagget på skuldrene kan vi sammen måtte kjempe for landet vårt. Jeg håper alle kommende soldater der ute tenker over det. Det kan faktisk skje.

Fine medrekrutter tester langstelt

Som sagt så har mye av uken også dreid seg om feltøvelsen. Vi har hatt mønstring, leksjoner i bekledning, VKP (veikontrollpost) og samband. Også har vi pakket så klart. Så praktisk og pent som rekrutter kan.

Innimellom så har vi også hatt litt FYFO som det så pent heter i forsvaret. På mandag  hadde vi rettest av både 3000-meteren og styrke. Tiden på 3000-meteren var litt svakere enn litt sist  – men sist klarte jeg kravet, så det var egentlig ikke noe problem. Både kroppen og toppen var trøtt på mandag, så da ble de sånn. På styrken derimot hadde jeg mange prosenter økning. De viser – krigens krav, hardhausen og AG-gymmen har gjort sitt.

Ukens største smil kom likevel først på torsdagen. Torsdag ettermiddag stilte hele troppen opp og sammen løp vi en god mil. En mil, folkens. En mil er langt – så langt at jeg aldri har løpt det før. Sammen løp vi. Ungdom som til vanlig løper en mil flere ganger i uken – og oss som aldri har løpt den magiske milen før. Sammen kom vi oss gjennom det. Ikke bare kom vi oss gjennom, alle som en fullførte vi – og det med god tid også. Jeg er så ufattelig stolt, ikke bare over meg selv, men over oss alle. På torsdag gjennomførte vi sammen en mil.

Neste uke venter en uke i forsvarets grønne feltuniform. Vi venter en uke med mye spenning, og mye ny lærdom. Så ønsk meg lykke til, om dere er heldige så har jeg allerede skrevet noen innlegg til dere – om ikke, så snakkes vi til helgen.

5 thoughts on “Uken som gikk

  1. Masse lykke til, søta! er stolt av deg nå altså!🙂 Før var du stolt av meg, som skulle på fos og greier, men nå må jeg si at jeg er stolt av deg, dine refleksjoner og alt😀 Og grattis med mila! Kos deg i felten🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s