Takk for nå, Heroes!

For et godt år siden fikk jeg en telefon. En telefon med beskjed om at jeg hadde fått jobben. Jeg var usikker, men valgte likevel å ta jobben. Et godt år har jeg nå vært en del av Rogaland superteam.

Supersporty avd 141. Teambuilding på vårt vis – rafting! Foto: Anne-Maren

Det er rart å tenke tilbake på hvor usikker jeg var den kvelden. Hvor usikker jeg var på om jeg turde å ta jobben. Jeg valgte likvel å si, ja, jatakk. Jeg hadde tross alt jobbet i butikk før, og å jobbe i en klesbutikk for menn burde da ikke være så annderledes – eller hva? Gjennom det gode året har jeg lært ufattelig mye. Ikke bare om kundebehandling, tall og dresstørrelser, men også om meg selv. I begynnelsen så var jeg usikker, nå kan jeg faktisk si at å hilse på kunder på jobb, er som å invitere noen inn hjemme hos meg selv.  Jeg føler meg hjemme på avd 141, rett og slett.

Mye av grunnen til at jeg har trivdes så godt som jeg har gjort tror jeg er de klare talene (og tallene for all del!). Tett-på samtalene, tallene svart på hvitt og ikke minst alle de ufattelig motiverende mailene som alltid ligger fremme på pauserommet. Mailer som oppmuntrer fra høyeste hold, og som er bevisste på at sammen er vi alle en. En butikk, en kjede, et mål.

Jeg er heldig; hver gang jeg er på jobb – så har jeg kunder som lokket frem smilet. Kunder som gir av seg selv, og som får meg til å gi 100% for å finne den perfekte dressen for akkurat dem. Det gjør meg oppriktig glad å se smilet som kommer lurende når de selv ser hvor smashing de selv faktisk ser ut. På samme måte som det faktisk smerter meg å fortelle dem at jeg ikke har buksen kortere, sånn at antrekket vil være helt perfekt. Det er faktisk det  verste jeg gjør på jobb det. Heldigvis så er det stort sett ikke verre enn å ta en telefon. Telefonen blir besvart av engasjerte stemmer som leter som gal for å finne den perfekte størrelsen på buksen. Da er det greit likevel…

Det aller mest fantastiske med jobben min er likevel samholdet, og ikke minst holdningene fra de øvre hold. I butikkenkjeden vår,  er vi alle sammen like. Vi står sammen, og jobber mot felles mål, selv om vi også konkurrer mot hverandre. Hele konseptet har passet meg supert, og det har gjort at at virkelig har kunnet ytt mitt beste i jobben. Ikke nok med det – hver dag har jeg selv også konkurrert mot meg selv, og faktisk blitt bedre.

I dag takker jeg for meg, for denne gang. Et nytt eventyr venter, og hvordan det lar seg kombinere med å være en del av Rogaland superteam vet jeg ikke enda. Derfor har jeg valgt å gjøre det på denne måten. Men jeg kommer til å savne det. Jeg kommer til å savne å lese de superoppmuntrende mailene, jeg kommer til å savne å lese tallene, jeg kommer til å savne kundene, og ikke minst så kommer jeg til å savne samholdet. Sjansen for at jeg en gang kommer tilbake er nok stor. Men for denne gang så har jeg valgt  å hive inn håndkleet, og dermed si takk for meg. Takk for meg, alle heroes. Fortsett som dere gjør, jobb hardt mot nye mål, og ha det gøy på jobb – hver dag!

Så er jeg også plutselig tilbake…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s