Det umulige ble mulig.

Men jeg takker likevel nei…

Dagen er 18. mai, fredag og første dag uten rød bukse på laaaaang tid. Jeg er sliten. Halve dagen brukes i sengen, resten på sofaen. Det er først i kveldstimene jeg tusler de få meterene til postkassen. I den grønne kassen liggger et brev. Et brev med forsvarets logo øverst i venstre hjørne.

Brevet inneholder flere skriv. Bla. et brev der det står ar jeg er innkalt. Innkalt til opptak i Luftforsvaret, på den operative linjen. Den linjen, og skolen min som var førstevalget den dagen i april. Jeg gråter. Gråter av både glede og frustrasjon. Hadde jeg bare visst. En måned bestående av godter, mindre bra mat og drikke. en måned jeg kunne ha brukt til å få formen bedre, men jeg hadde brukt den på å være russ. Kunne jeg likevel klare dette?

Det har gått opp og ned siden brevet kom. Jeg har testet meg i de fysiske øvelsene, og på tross av null trening på en måned, så løp jeg på mandag bedre enn noen gang før. Likevel så mangler jeg litt på å nå kravet. Men i teorien skulle det kunne gå. Med knallhard jobbing, og et godt kosthold, da skulle det i teorien være gjennomførbart.

Så hvorfor vil jeg da takke nei? Det er rett og slett ikke den rette tiden for meg akkurat nå. Jeg er ikke klar, hverken psykisk eller fysisk. Kroppen kunne kanskje klart det, men jeg vet ikke om hodet er klart for en utfordring av den størrelsen, allerede om en måned. Jeg vil så gjerne at det skal være det, men jeg er redd at det faktisk ikke går.

Det er hardt å gi slipp på drømmen. Jeg har gått så ufattelig mange runder med meg selv den siste uken, nå håper, og tror jeg at jeg har gjort det rette. Likevel så gjør det ufattelig vondt. Jeg har virkelig lyst til dette. Lyst til å gjøre dette, både for meg selv, og for landet mitt. Men likevel så vil jeg gi min mor rett; jeg trenger ikke å gjøre det hardest mulig for meg selv, akkurat nå. Akkurat nå burde jeg faktisk fokusere på å holde meg selv flytende. Tårene presser på. Jeg er vant med å klare de målene jeg setter meg, da er det langt ned om det plutselig ikke går.

Selv om det er vondt, så er jeg så glad. På sesjonen fikk jeg indirekte beskjed om at en befalsutdannelse kunne jeg bare se langt etter. De teoretiske prøvene mine var så svake at jeg i teorien ikke skulle blitt vurdert en gang. Nå ble jeg faktisk kalt inn til opptak. Teoretiske tester måtte jeg ha tatt igjen, men jeg tror, og håper at jeg er bedre rystet denne gangen. Sist gang jeg tok testene var jeg i dyp sorg…

Det umulige ble rett og slett mulig. Det neste halv/året skal brukes til å bli klar. Forhåpentligvis så har jeg kommet lenger i prosessen, og da skal også den fysiske formen være på plass. Når den tid kommer skal jeg igjen krysse fingrene. Krysse for at det umulige nok en gang skal bli mulig…

 

3 thoughts on “Det umulige ble mulig.

  1. Tror det var smart av deg å vente, med tanke på at du ikke føler deg klar psykisk. Neste gang går det vet du❤

  2. Husk at ingenting er sterkere enn å kunne innrømme svake øyeblikk for seg selv. Når du føler deg klar, både fysisk og psykisk, kan ingenting stoppe deg, og det er det faktisk ingen tvil om. Ingenting er umulig for deg – selv om det i tøffe tider virker sånn. Stå på du lille, eg har all tro i verden på deg🙂

  3. Vet du, det umulige blir mulig … og jeg tror noen ganger mer på at man angrer mest på de avgjørelsene man ikke tok, framfor de sjansene man ikke tok. Å ta en avgjørelse er aldri enkelt (joda, noen avgjørelser er enkle, men de som betyr noe er ofte vanskelige).

    Du driver og blir voksen vesla, sånn på ordentlig, og så langt ser det ut til at du gjør en akkurat så god jobb som jeg har mistenkt at du vil gjøre fra første gangen jeg møtte deg, fordi du tenker deg om🙂 Jeg heier på deg Ingrid, samme hva du bestemmer deg for at livet ditt skal inneholde på veien til voksen (og bare så det er nevnt, du kommer aldri til å føle deg voksen … den følelsen av «nå er jeg voksen» den kommer aldri … tror jeg ikke … eller kanskje det bare er meg ;-))

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s