På vei til charterland

Jeg leter etter flight-nummeret på papiret i hånden. Hvor i all verden har Norwegian gjemt det, denne gangen da? Igjen blar jeg gjennom papirene. Ingen nummer av den sorten jeg leter etter denne gangen heller. Fader heller da, da får vi vel bare gå til damen i norwegian-skranken heller da…

Det viser seg videre at sånn er livet på charter. Det var ikke rart jeg ikke fant innskjekkingsnummeret på reservasjonen. Det stod rett og slett ikke. Charter-reisende pleier visst ikke å checke inn selv, nemlig. Videre er det gjennom sikkerhetskontrollen, og det kan jeg i alle fall! Ut med aaaaalt at elektriske dupeditter som jeg ikke klarer meg uten, og av med klokken. Ikke piper det i metalldetektoren heller,so score!

Innom tax-freen og nok en gang kjøper jeg ikke parfyme. Selv om jeg strengt tatt burde kjøpt ny for en evighet siden. Var farlig nære denne gangen da, så det nærmer seg! Sjokoladen er obligatorisk og med det i bagen er det bare å vente. Som charterreisende må du nemlig sjekke inn lenge før flyet faktisk har boarding. Heldigvis så har cafeen på Sola focaccia fra ostehuset, så då blir dagen alltid bedre!

Boarding og ombord. På flyet snakker personale norsk, og jeg vurderer kraftig om jeg skal snakke engelsk og bare se hva som skjer. Jeg gjør det ikke. Vel plassert i setet før jeg endelig svar på det jeg har grublet på hele morgenen; er flymagasinet i norwegian-fly på norsk eller engelsk? Det var på norsk, for de som lurte på det. Stort sett om nordmenn og svenske kanelboller men likevel på norsk thought.

Som alltids ble det sukker med te på flyturen og på tur med Ving og Norwegian ble det servert mat også. Et stykk blått brett med kyllingsalat (kylling, potetsalat og et salatblad), vann i kopp (som var best før juni. hehe), reker og enda mer potetsalat, snøfrisk, rundstykke (det var varmt :D) og ikke minst en dessert. En kokosbollesak med marsipanbunn og sjokoladetrekk…

Meg og mine søte små søsken på vei til eventyr i varmere strøk.

Ellers så brukte jeg tiden på flyet på det jeg vanligvis bruker flytid på; jeg leste, skiftet sanger på mitt lille eple og plaget mine små søsken. Utrolig nok så satt vi alle sammen, det tror jeg aldri har skjedd før… Ellers så har jo norwegian lenge hatt reklamer om at de nå har fått internett på flyene, og det fikk jeg også testet. Så mellom lesing og musikkskifting så sjekket jeg også facebook. Cred til norwegian for det, altså!

Etter lange 5,5 time landet vi på Hurghada airport i Egypt. Vi var i Afrika!

Som i de fleste andre land måtte vi også gjennom passkontroll her også. Klistermerke i passer fikk jeg også. Så var det ut og etter litt om og men fant vi alle colliene vi hadde dratt med. En mann stod med Ving skilt stod klar og som sauer ble vi loset avgårde. Avgårde til en stk svenske som het Kalle som plasserte oss på bussen til vært hotell.

Senere kom han tilbake også. Under armen hadde han Vinginfo til alle mann og han snakket som en foss på svensk. Desverre fikk jeg ikke med meg så mye. Forbauset som jeg var klarte jeg ikke å holde latteren tilbake. Tårene trillet, og jeg må innrømme at jeg fikk en smule dårlig samvittighet for vår svenske venn. Det neste jeg ventet var å få armbånd med hotellets navn på, da ville det jo være akkurat som på charterfeber da!

Vel framme på Siva Grand hotel fikk jeg armbåndet. Et fint gult et. Nå kunne jeg spise – og drikke så mye som jeg ville den neste uken. Oh, yes, jeg var for første gang på chartertur, og jeg skulle jammen meg bo på all-inclusive og!

Fortsettelse følger…